Panserkongen!

Etter skolen på fredag dro vi på retreat til forsamlingsgården til Livets Ord som heter Ribbindebäck!
Der var vi til lørdag ettermiddag/kveld, og hadde en herlig tid! Mye avslapping, tid med Gud, tid med venner og tid til samtale og bønn.
Når vi kom tilbake, fant vi ut at vi skulle kjøre Elia hjem. Han bor et par mil nord for Uppsala, så vi kjørte opp på mtorveien. Mens vi kjørte der i ca 90 km/t, fikk vi plutselig panseret på bilen opp i ruta!
Dette var som tatt ut fra en actionfilm, men istedet for å fjerne panseret i fart slik at det fløy over bilen, måtte jeg ganske i blinde, bremse ned, sette på nødblinken, og svinge ut på veiskulderen. Alt dette gjorde jeg mens jeg bøyde meg ned, og så under panseret, mens det lå klistra til frontruta.
Vanligvis er panseret litt bøyd, men i sammenstøtet med ruta, hadde det retta seg ut, slik at vi fikk problemer med å sette det på plass igjen.

Etter å ha retta ut noen bulker, fikk vi festet det på litt igjen. Vi bad en bønn om at alt skulle ordne seg med bilen, og kjørte videre med nødblink på, og med veldig lav hastighet.
Kvelden videre, ble brukt til tedrikking, coladrikking, chipsspising, ostepoppspising, prating og musikkhøring der Elia bor! Det endte opp med å bli en riktig så trivelig kveld, selv om vi var ganske i sjokk etter hendelsen med panseret! Hadde vi kjørt litt fortere, kunne fort ruta knust, og alt kunne endt mye værre! Slik gikk det likevel ikke, siden Gud er med oss, og vi har god beskyttelse. Mange små ting som mange vil kalle for tilfeldigheter, var med på å få dette til å ende veldig bra! Jeg kaller det ikke tilfeldigheter, jeg kaller det Guds beskyttelse!
I Salme 91, vers 11 står det: For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
Dette tror jeg er veldig sant. Slike ting skal man TAKKE Gud for at har gått så bra, og ikke anklage Gud for at det i det hele tatt skjedde.